Og
det er meg dei sukkar for.
Eg
valde å skyte frå sekstenmeteren. Målet låg der framfor meg, heilt ope og klart
til å ta imot ballen. Alt eg hadde å gjere var å trille den over streken. Eit
lite tupp med skoen ville vere nok, men eg tok ingen sjansar. Dei kom halsande
bak meg, og eg ville ikkje risikere at dei tok att ballen og skaut den vekk.
Difor tok eg litt i, og satsa på å plassere ballen midt i målet.
Det
var ikkje noko urimeleg ynskje frå mi side. Eg har gjort det hundrevis av
gongar før. Sjølvsagt flest gonger på trening, men også i kamp, og då har
keeperen stått i vegen og hindra skotet. Då har eg måtta tenkt lurt taktisk, og
kanskje skru den, eller skyte ein annan stad enn der eg ser. Ein del gongar har
eg klart å lure målvakten, og ein del gongar har han snappa opp ballen før eg
fekk nettkjenning. Same kva utfallet vart, har eg bygd meg opp mykje erfaring.
Eg er ein spiss med mykje erfaring, og publikum ventar mykje av meg.
No
står eg her då, og publikum er stille. Sukket har lagt seg, og eg veit at om
eit halvt sekund brakar det laus. Buing, piping og rop. Lagkameratane mine kjem
til å sende meg skuffa og oppgjevne blikk. At eg kunne! Eller rettare: At eg ikkje kunne!
Målet
var ope, det var ein hundreprosentssjanse. Eg var bak forsvarsrekka, og til og
med forbi målvakta. Det andre laget begynte å bli desperate, sende alle dei
hadde framover, og oversåg meg, der eg kom inn frå sida. Og då eg fekk ballen,
og runda den siste forsvararen utanfor målfeltet, visste alle, ja, dei visste, at ballen så godt som låg i målet.
Kanskje
var det det som var problemet. Kanskje var det det sjølvsagte utfallet som
øydela. Alle, også eg, var sikre på at dette skulle gå godt. Hundre prosent.
Eit tupp skulle vere nok, men eg sparka slik eg pleidde.
No
er det rett før buinga startar. Eit kvart sekund til. Eit kvart sekund med
måpande stille, før den grå massen løyser seg opp i eit brøl, og det er meg dei
vil sluke. Det spelar inga rolle at eg scora sist kamp, eller kampen før det.
Det
er no som tel, og det var no eg svikta.
(Tekst: Ole Jørgen. Illustrasjon: Elev i 8A)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar