onsdag 18. juli 2012

Den nye båten og ein som fryktar alt nytt

Båten ligg der. Ute på fjorden. Duvar opp og ned, som ein dupp, i det blågrøne fjordvatnet. Han høyrer klukkinga av dei små bølgjene når dei slår mot båtsida, slår og slår, sprutar små dropar opp i lufta. Nokon landar på båten, dei fleste rett ned i vatnet att.

Han tek eit fastare tak om rekkverket på den vesle brygga. Let foten kvile lett mot taufestet på kanten. Tauet går herifrå og ut til båten. Heile vegen. Ei slags livline til land, livlina som held båten festa til den verkelege verda. Der ute, utanfor holmane, ligg den store fjorden og lokkar med sine eventyr. Berre tauet held båten på plass, hindrar den i å flykte utover.

Rekkverket er solid. Held alt på plass som skal haldast på plass. Han røsker litt i det. Stødig som fjell. Ein kunne fortøydd ei ferje i dette rekkverket, tenkjer han.  Ei ferje i fart. Det ville holdt, som betong. Samtidig held det han inne, held han vekke frå det lokkande vatnet. Han har lyst til å stupe uti, symje i bølgjene, kjenne vatnet og kulda mot kroppen. Ta lange, seige tak utover, heilt ut til båten. Den lokkar på han, nesten som den ropar. Kom ut hit! Hopp uti, ta sjansen!

Men han står i ro. Trygt bak rekkverket, med beina trygt planta på treverket. Rører seg ikkje, berre vippar lett med foten mot taufestet. Han kan sjølvsagt dra båten inn. La båten komme inn til han, i staden for omvendt. Han veit korleis han gjer det, og det hadde ikkje kosta så mykje å gjere det. Bortsett frå at han ikkje gjer det. Det fristar, men han let vere.

Slik som dette kan han stå i timevis. Slik stod han i går, og forgårs. Berre stod og såg på den flotte, nye båten. Den store motoren. Fjorden som lokkar og dreg. Det er som ei mystisk kraft held han fast, akkurat her. Det er som store magnetar held føtene hans festa til brygga, og hendene til rekkverket. Kvitmala, med enkelte slitte flekkar og nokre avrivne fliser. Han held det fast, og det held han fast.

I morgon, tenkjer han, i morgon skal han gjere det. I morgon dreg han den inn. Kanskje. Viss han torer.


(Tekst: Ole Jørgen. Illustrasjon: Elev i 8A)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar