Jesse Andrews: Jeg og Earl og jenta som dør

Det er ei noko annleis historie som vert fortalt i denne ungdomsromanen. Hovudpersonen heiter Greg, og han fortel si eiga historie. Denne inkluderer blant anna kameraten Earl, som han plar lage amatørfilmar saman med, og den litt påtvungne venninna Rachel.

Greg har som mål å gå mest mogleg usynleg gjennom high school, og gjer alt han kan for å ikkje skilje seg ut eller bli lagt merke til av medelevane. Dei tre første åra går greit, men i det fjerde åra byrjar ting å gå gale. Alt startar å skli ut den dagen han får vite at Rachel har fått kreft, og mora meir eller mindre tvingar han til å besøke henne.

Det er, trass i tema, ei ganske artig bok, og det er brukt mange ulike forteljeteknikkar for å få fram historia. Dette gjer boka variert og kjekk å lese. Sjølv om det er brukt mykje humor, er noko av humoren litt krampaktig, og litt på "slå deg sjølv i fjeset"-nivå. Det er dessverre også brukt mykje bannord i teksten. Dette dreg ned ei elles original og fin historie.

Hovudpersonen prøver å halde eit klart skilje mellom seg sjølv og dei kjenslene vi som lesarar vil forvente ein gut i hans situasjon vil kunne oppleve. Men bak den distanserte fasaden, og mellom linjene i boka, anar vi at denne historia er djupare enn berre overflatisk pjatt.

Historia kom ut som film i 2015.