Roser - og ei viktig påminning

Det er helg. Ei travel arbeidsveke er over, og det er på tide å slappe av. Då passar det godt å kikke litt på rosene i hagen og nyte livet!

Rosetreet eg fekk i midten av juni er frodig som aldri før, og desse dagferske bildene av roser talar vel sitt tydelege språk - Eg trur det trivst!

Høgtlesingsboka i 8A er for tida "Momo - eller kampen om tiden" av Michael Ende. I lesetimen i dag las vi ein passasje mange kan ta til seg og tygge litt på, både ungdom og vaksne. Det er Beppo Gatefeier som filosoferar over livet. Følg med etter neste bilde!

"Du skjønner det, Momo," kunne han si, "det hender ofte at man står ved enden av en lang, lang gate. Og man tenker med seg selv at den var da forferdelig lang, dette her greier jeg aldri, tenker en da."

Han stirret taus framfor seg en stund, så fortsatte han: "Og så begynner man å skynde seg. Og man skynder seg mer og mer. Hver gang man ser opp, ser man at det ikke monner i det hele tatt og at gata er like lang. Og man kjaser og anstrenger seg enda litt til, og så kommer angsten, og til slutt står man der med hjertet i halsen og orker ikke et eneste skritt til. Og gata ligger der like skitten fremdeles. Sånn nytter det ikke å gå fram."

Han tenkte seg om en stund, før han forsatte: "Det nytter ikke å tenke på hele gata på én gang, forstår du? Man må bare tenke på det neste skrittet, det neste åndedraget, det neste strøket med kosten. Ett om gangen - hele tida."

Igjen stanset han og funderte litt, før han føyde til: "Da blir man glad. Det er viktig, da gjør man sakene sine godt. Og sånn skal det være."

Og etter en ny, lang pause fortsatte han igjen: "Før man vet ordet av det, har man tatt hele gata, skritt for skritt. Man skjønner ikke hvordan det har gått for seg, og man er ikke andpusten engang." Han nikket for seg selv og konkluderte: "Det er viktig."

Eller som Bobby McFerrin sa det: "Don't worry, be happy!"

God helg!